Original newspaper scan
scroll · drag · double-click

Rilindja Demokratike

E enjte 29 dhjetor 1994

Dje presidenti i Republikes se Shqiperise, Sali Berisha ne konferencen e vet per shtyp, u perqendrua ne ceshtjet me kryesore te zhvillimit demokratik e reformues te vendit ne vitin 1994 dhe objektivat dhe detyrat per vitin 1995. Duke e vleresuar 1994 si nje vit me rendesi te vecante ne historine e reformes shqiptare dhe te demokracise ne Shqiperi, presidenti Berisha tha se gjate ketij viti ne Shqiperi jane ndermarre reforma per te cilat vendeve ish-komuniste iu eshte dashur nje kohe disa here me e gjate se Shqiperise. Viti 1994, tha presidenti Berisha, shenoi vitin e ngujimit me te madh te superinflacionit ne kontinent. Gjate ketij viti, Shqiperia zbriti nga vendi i trete ne vendin e pare per rritjen ekonomike. Gjate ketij viti, zeri i reformes shqiptare u degjua ne Europe e me gjere, u vleresua ne menyre te vecante. Gjate ketij viti, ne Shqiperi pati nje klime shume te favorshme nderkombetare dhe roli e pozita e saj ne rajon njohen nje zhvillim te vecante. Duke cituar fillimisht sukseset ne fushen e privatizimit, presidenti Berisha tha se kjo ka qene reforma me e sukseseshme. Nga 180-200 ndermarrje qe ishin ne fillim me personel te tepert e fitim te vogel, ka mbetur nje numer i vogel prej 4-5 ndermarrjesh. Sipas tij, me privatizimin e 200 ndermarrjeve me mesatarisht 200 punonjes, jane privatizuar 40 mije vende pune. Nderkaq ne bujqesi, eshte privatizuar toka dhe paraqitet krejtesisht nje situate tjeter. Po keshtu jane krijuar tregjet moderne. Nga ana tjeter, duke analizuar nivelin e privatizimit te prones ne qytet, presidenti theksoi se ndersa ne fillim te vitit 1994 ishte privatizuar vetem 4 per qind e prones, ne fund te vitit eshte privatizuar 92 per qind e saj. Gjate ketij viti, ne fushen e bankave e te financave, u realizua pavaresia e plote e bankes qendrore dhe e bankave te tjera. Nje nga ceshtjet me me rendesi, sipas Berishes, ka qene vendosja e kontrollit te inflacionit nepermjet kontrollit te deficiteve buxhetore. Kjo eshte arritur ne masen 27,6 per qind ne dhjete muaj, nderkohe qe ne fillim te ketij viti inflacioni ishte 31 per qind. Sipas presidentit, ne sektorin e punesimit rreth 77 mije shqiptare i jane rikthyer punes, nderkohe qe papunesia, ne 4-mujorin e fundit, ka rene me 1-1,5 per qind cdo muaj. Duke iu referuar investimeve te huaja, presidenti Berisha tha se llogaria totale e tyre ne kete vit kap shifren 250 milione dollare. Keto jane investime me te medha ne rajon per fryme se ne cdo vend tjeter. Lidhur me ecurine e rritjes ekonomike ne vend, sipas presidentit ne tremujorin e pare ishte 4,8%, ne te dytin 7,4%, ne te tretin 10,6% dhe ne tremujorin e katert 12,4%. Viti 1994 mbyllet me nje rritje ekonomike mesatare 8 per qind e me larte. Duke folur per marredheniet me organizmat nderkombetare, presidenti vuri ne dukje se gjate ketij viti, Shqiperia nenshkroi marreveshjen me Bashkimin Europian dhe ne takimin me Brukselit qeveria shqiptare paraqiti raportin e pare per nje vend ish-komunist. Gjithashtu ajo nenshkroi marreveshjen me 15 shtete per Tregun e Lire te Europes Qendrore. Mirepoza e madhe per Shqiperine ishte pranimi ne Keshillin e Europes, i cili ne janar do te ratifikohet nga parlamenti i vendit tone. Presidenti Berisha i kushtoi nje vend te vecante reformes ne administraten publike duke pohuar se administrata shqiptare ishte nga me te korruptuarat. Ai vleresoi se ne kete reforme duhej te ndryshoje teresisht statusi i nepunesit, te percaktohej me qarte cfare i lejohet dhe cfare i ndalohet atij. Administrata publike duhet te jete e depolitizuar ne masen 80 per qind te saj. Sipas presidentit, korrupsioni i administrates publike u be shkak i krijimit te nje klime te pafavorshme per zhvillimin e veprimtarise ekonomike ne vend. Presidenti Berisha u ndal ne menyre te vecante ne perpjekjet e vendit tone per integrim ne Europe duke qene keto perpjekje, sipas tij, suksesi me i rendesishem ne fushen e marredhenieve nderkombetare. Duke folur per marredheniet me SHBA-ne, presidenti theksoi se administrata e Uashingtonit eshte nje administrate e cila e ka patur dhe e ka Shqiperine ne qender te vemendjes. Lidhur me luften ne Bosnje, presidenti Berisha tha se qeveria shqiptare dhe klasa politike shqiptare, pavaresisht nga dallimet qe kane, e konsiderojne ate si nje detyrim madhor moral, kombetar dhe njerezor per mbrojtjen e te drejtave te shqiptareve dhe te myslimaneve te Bosnjes. Duke iu referuar marredhenieve me fqinjte, presidenti Berisha tha se ato jane ne teresi te mira. Sipas tij, me Greqine, me perjashtim te qendrimeve absurde qe mban kunder emigranteve shqiptare, marredheniet jane gjithnje e me pozitive. Lidhur me marredheniet me Maqedonine, presidenti tha se presidiumi maqedonas me keto qendrime absurdedhe antishqiptare po i ngul thiken ne shpirt te asaj marreveshjeje. Ai tha se Shqiperia kerkoi zyrtarisht ne Bisede me Frojdesi [?] ose ne kuadrin e teteshes e ne paraqitjet e deritanishme amandamente e nje traktati me Maqedonine por pa marre asnje pergjigje. Presidenti Berisha tha se ne takimin e fundit me Glligorovin ne Gjeneve, i ka paraqitur pikerisht keto ceshtje. Nje nga problemet qe ngriti ne menyre te vecante presidenti ishte ceshtja e Kosoves. Ai theksoi se vendi yne do te ndjeke nje politike te vendosur ne mbeshtetje te te drejtave te shqiptareve te Kosoves. Ai tha se qeveria shqiptare eshte kunder cdo zgjidhjeje me force te ceshtjes se Kosoves. Presidenti Berisha shprehu bindjen e plote se nje lufte ne Kosove do te kishte pasoja katastrofike per krejt rajonin. Lidhur me ceshtjen e qendrimit te emigranteve politike shqiptare ne SHBA, presidenti Berisha tha se ne menyre te perseritur u ka kerkuar autoriteteve te Uashingtonit qe te percaktojne statusin e tyre politik. Ai tha se qeveria shqiptare ka kerkuar nje gje te tille pasi emigranteve shqiptare po u krijohen pengesa qe cenojne seriozisht te drejtat e tyre. Presidenti Berisha theksoi se pala shqiptare ka kerkuar nga pala amerikane edhe ndihme per reformimin e policise shqiptare dhe forcimin e luftes kunder trafikut te droges, kontrabandes dhe krimit ekonomik ne pergjithesi. Duke folur ne lidhje me zgjedhjet e ardhshme, presidenti Berisha u shpreh se ato duhet te zhvillohen ne gjysmen e pare te vitit 1996 dhe sipas tij, do te kete nje administrim me profesional te tyre. Duke vleresuar se Shqiperia ka nevoje per nje kod elektoral te ri, presidenti Berisha theksoi se zgjedhjet e ardhshme duhet te jene te standardeve perendimore. Presidenti u ndal edhe ne marredheniet me forcat politike ne vend duke theksuar se pavaresisht diskutimeve e polemikave, qendrimet e opozites ndaj reformave ne vend jane me realistese nje vit me pare. Po keshtu presidenti theksoi se eshte nje moment i rendesishem per perspektiven e vendit, zgjidhja e ceshtjes se legalitetit dhe denimi i krimeve te komunizmit. Duke iu pergjigjur pyetjeve te gazetareve, presidenti Berisha i konsideroi absurde akuzat e zotit Dritero Agolli ndaj Akademise se Shkencave ne Shqiperi. Sipas tij, Agolli e sheh ndershmerine te veprimtaria shkencore si nje ide totalitare, ndaj ai po mohon se ne rradhet e saj ka njerez me ideologji antishkencore. Duke iu pergjigjur pyetjes lidhur me arrestimin e Fatos Nanos, presidenti Berisha tha se personi ne fjale po qendron ne burg per vepren penale te fallsifikimit te dokumenteve dhe jo per arsye politike. Presidenti Berisha tha se ne Shqiperi nuk ka qene e mundur ne Shqiperi te vendosen standarte te dyfishta asnjehere dhe se me kete akt po shkelet nje standart i civilizuar. Lidhur me vrasjen e biznesmenit italian dhe investigimin e ceshtjes se tij, presidenti Berisha tha se qeveria shqiptare po ben perpjekje maksimale per te zbardhur cdo aspekt te ngjarjes. Ne fund ai tha se ne planin ekonomik viti 1995 do te jete viti i privatizimit masiv dhe ne menyre te vecante i privatizimit te sektoreve strategjike si telekomunikacioni, minierat, transporti ajror dhe ai detar. Ai perseriti se objektivi me madhor per vitin qe vjen duhet ta jete privatizimi masiv.
Sali Berisha Fatos Nano Glligorovin Shqipëri Europë Bruksel Europes Qendrore Bosnje

English translation

Press conference of the President of the Republic Mr. Sali Berisha The most important objective for the coming year should be mass privatization. Yesterday the President of the Republic of Albania, Sali Berisha, in his press conference, focused on the main issues of the country's democratic and reform development in 1994 and the objectives and tasks for 1995. Assessing 1994 as a year of special importance in the history of Albanian reform and democracy in Albania, President Berisha said that during this year reforms were undertaken in Albania for which former communist countries needed a much longer time than Albania. The year 1994, said President Berisha, marked the greatest curbing of superinflation on the continent. During this year Albania moved from third place to first place for economic growth. During this year the voice of Albanian reform was heard in Europe and beyond and was especially appreciated. During this year Albania had a very favorable international climate and its role and position in the region saw particular development. He cited successes in privatization, banking and finance, employment, foreign investment, relations with the European Union and the Council of Europe, public administration reform, relations with the USA, Bosnia, Greece, Macedonia, Kosovo, the case of Fatos Nano, and stated that 1995 would be the year of mass privatization, especially in strategic sectors such as telecommunications, mining, air transport and maritime transport.
Sali Berisha Fatos Nano Shqipëri Europë Bosnia Greqi Maqedoni

Traduzione italiana

Conferenza stampa del Presidente della Repubblica Sali Berisha L'obiettivo più importante per l'anno che viene deve essere la privatizzazione di massa. Ieri il Presidente della Repubblica d'Albania, Sali Berisha, nella sua conferenza stampa, si è concentrato sulle principali questioni dello sviluppo democratico e riformatore del paese nel 1994 e sugli obiettivi e compiti per il 1995. Valutando il 1994 come un anno di particolare importanza nella storia della riforma albanese e della democrazia in Albania, il presidente Berisha ha affermato che durante quest'anno in Albania sono state intraprese riforme per le quali ai paesi ex comunisti è stato necessario un tempo molto più lungo che all'Albania. Il 1994, ha detto Berisha, ha segnato il maggiore contenimento della superinflazione nel continente. Durante quest'anno l'Albania è passata dal terzo al primo posto per crescita economica. In questo anno la voce della riforma albanese è stata ascoltata in Europa e oltre, ed è stata particolarmente apprezzata. Durante quest'anno l'Albania ha avuto un clima internazionale molto favorevole e il suo ruolo e la sua posizione nella regione hanno conosciuto uno sviluppo particolare. Ha citato i successi nella privatizzazione, nelle banche e nella finanza, nell'occupazione, negli investimenti esteri, nei rapporti con l'Unione Europea e il Consiglio d'Europa, nella riforma della pubblica amministrazione, nei rapporti con gli USA, la Bosnia, la Grecia, la Macedonia, il Kosovo, il caso di Fatos Nano, e ha dichiarato che il 1995 sarà l'anno della privatizzazione di massa, in particolare dei settori strategici come telecomunicazioni, miniere, trasporto aereo e trasporto marittimo.
Sali Berisha Fatos Nano Shqipëri Europë Bosnia Grecia Maqedoni